Skriftlig innspill fra Amgen – Hurtig utredning: anbefaling om justering av dagens alternativkostnad
Om Amgen
Amgen er et av de ledende og største bioteknologiske legemiddelselskaper i verden. Gjennom studier jobber vi for å forstå hvordan biologiske prosesser i menneskekroppen fungerer. Ved å utvikle og fremstille stadig bedre og mer persontilpassede behandlingsmetoder har legemidler fra Amgen endret medisinsk praksis og hjulpet millioner av mennesker i behandlingen av hjerte- og karsykdom, kreft, nyresykdom og osteoporose.
Alternativkostnad og terskelverdier – teknisk vurdering og politisk handlingsrom
DMP har fått i oppdrag å vurdere dagens alternativkostnad i helsetjenesten. I hurtigutredningen anbefales det å ikke foreta en midlertidig justering av alternativkostnaden før en mer omfattende empirisk vurdering foreligger.
Amgen Norge mener at anbefalingen bygger på en metodisk streng og konservativ tolkning av mandatet. Denne tilnærmingen er faglig forståelig, men reflekterer etter vår vurdering ikke fullt ut den handlingsorienterte intensjonen bak Stortingets oppfordring.
DMP begrunner sin konklusjon med betydelig usikkerhet knyttet til produktivitetsutvikling målt som oppnådd helsegevinst (QALY), og legger til grunn at slik usikkerhet tilsier at alternativkostnaden ikke bør justeres teknisk. Samtidig er det uklart når den varslede empiriske studien vil foreligge.
Vi vil understreke at Norge har et velfungerende system for innføring av nye legemidler. Samtidig er det vår oppfatning at også velfungerende systemer bør evalueres og justeres løpende, i takt med samfunnsutviklingen og ny kunnskap.
Denne tekniske vurderingen er konsistent innenfor rapportens mandat. Samtidig etterlater den et politisk handlingsrom med betydelige praktiske konsekvenser for prioriteringsbeslutninger og pasienttilgang.
Terskelverdier som beslutningsstøtte – og konsekvensene når de ikke oppdateres
Det norske prioriteringssystemet bygger på prinsippet om å gi mest mulig helse for pengene. En terskelverdi som over tid ikke justeres i takt med dokumentert pris- og kostnadsutvikling kan miste sin funksjon som politisk beslutningsstøtte.
Når terskelen ikke reflekterer dagens kostnadsnivå, avslår Beslutningsforum oftere nye, effektive legemidler siden de vurderes som for dyre innenfor gjeldende rammer. Midlene blir da i praksis brukt på andre tiltak som samlet sett potensielt kan gi lavere helsegevinst per krone og dermed kommer i mindre grad pasientene direkte til gode.
Paradokset er at videreføring av en uendret terskelverdi over tid innebærer at man aksepterer lavere samlet helsegevinst i helsetjenesten, uten at dette er et eksplisitt politisk valgt mål. Stortingets oppfordring om å vurdere justering av alternativkostnaden kan forstås som et ønske om at de politisk styrte terskelverdiene fortsatt skal støtte pasienttilgang til nye og effektive behandlinger, slik at vi ikke «sparer oss til skade».
Uteblitte behandlinger og tapte helsegevinster
En for lav terskelverdi kan føre til at ny, livsviktig behandling ikke innføres i Norge. Vi ser allerede eksempler på at innovative legemidler, særlig innen sjeldne sykdommer, får avslag til tross for dokumenterte gevinster for pasientene.
Avslagene skyldes ofte at den tilbudte prisen vurderes som for høy innenfor gjeldende terskel, selv om behandlingene kunne vært ansett som kostnadseffektive dersom terskelverdiene var videreført i tråd med prisutviklingen siden 2015, slik man gjør for mange andre utgifter i helsevesenet.
Dersom terskelverdiene ikke oppdateres, risikerer norske pasienter å ikke få tilgang til behandlinger som tas i bruk i våre naboland, med tap av gode leveår og redusert livskvalitet som konsekvens – også for pårørende.
Globale prismekanismer og konsekvenser for Norge
Vi anerkjenner at følgende forhold ligger utenfor rapportens tekniske mandat, men mener de er relevante for den videre politiske oppfølgingen.
I en stadig mer globalisert legemiddeløkonomi er det i stor grad betalingsvilje og terskelverdier i Norge og Europa som former selskapenes vurderinger av markedet. Som et av verdens rikeste land, sender Norge i dag prissignaler som kan påvirke både tidspunkt og omfang for lansering av nye, innovative legemidler, og dermed pasientenes tilgang til behandling. De fleste legemiddelselskapene som opererer i Norge er globale aktører, og deres lanseringsbeslutninger tas i en internasjonal kontekst. Allerede i dag velger selskaper å avstå fra lansering i Norge, mye på grunn av lav betalingsvillighet.
Manglende justering av terskelverdien kan i denne sammenhengen sende uheldige signaler internasjonalt, når Norge, til tross for høy betalings- og velferdsevne, fremstår som et av landene med lavest betalingsvillighet for dokumentert effektiv behandling.
Å innta en avventende holdning er derfor ikke tilstrekkelig. Norge må tydelig signalisere vilje til samarbeid, og det forutsetter økt betalingsvilje for nye innovasjoner.
Alternativet er at norske pasienter mister tilgang til behandlinger de er avhengige av. Det er en konsekvens vi ikke bør akseptere.
Konklusjon
Vår vurdering er at DMP skyver problemet foran seg i en tid der Norge må vise større handlekraft. Vi foreslår derfor at det politiske handlingsrommet som rapporten etterlater, benyttes til å vurdere justering av terskelverdier basert på tilgjengelig kunnskap, dokumentert prisutvikling og pasientkonsekvenser, samtidig som arbeidet med et sikrere empirisk anslag på alternativkostnaden videreføres.