Hematologi

Hva er benmargskreft?

Benmargskreft er en kreftsykdom som sitter i benmargen, vi kaller den også myelomatose. Det er en sykdom som rammer ca. 500 nordmenn per år, og gjennomsnitt alder ved diagnose er 70 år. Det vil si at halvparten er over 70 år, og halvparten er under 70 år².

Hva er symptomene på myelomatose?

Symptomene på myelomatose, eller benmargskreft, er egentlig litt diffuse symptomer, som kan passe med mange andre sykdommer. Det vanligste er slapphet og smerter i skjelettet. Disse tingene skyldes litt forskjellige ting: smerter i skjelettet skyldes ofte selve svulstsykdommen, mens slappheten skyldes ofte at man har lav blodprosent. Man kan ha det og/eller nyresvikt, og begge gir en typisk slapphet. Men dette er symptomer som er veldig vanlige, og ofte skyldes noe annet. Men det er relativt lett hvis man tenker på denne sykdommen å finne ut om det er myelomatose eller ikke.

Hva er årsakene til benmargskreft? Er det arvelig?

Årsaken til benmargskreft er, i utgangspunktet, det samme som årsaken til alle andre/annen kreft. De fleste kreftsykdommer er rett og slett uflaks. Det er våres cellers tendens til å hope opp mutasjoner gjennom livet som til slutt gjør til at man får en kreftsykdom. Vi vet at jo ofte cellene deler seg, jo lettere er det å få kreft i forskjellige organer. I tillegg er det en del kreftsykdommer som har en del faktorer som kan øke risikoen, sånn som vi kjenner til røyking og lungekreft, for eksempel. Sånne faktorer har vi ikke noen sterke av når det gjelder myelomatose, så i all hovedsak er det rett og slett uflaks, og veldig lite forutsigbart.

Med spørsmål om det er arvelig, så er det på en måte litt avhengig av hvordan man definerer det. Det er en litt økt risiko hvis en førstegrads slektning, si mor, far, søster har denne sykdommen. Men den risiko økningen er veldig liten sånn absolutt sett. Risikoen øker kanskje fra en livstidsrisiko på litt under 1% til ca. 1%, så veldig lite. Det er fortsatt mye større risiko for å få andre kreftsykdommer selv om man har slektningen med dette. Men en viss arvelig komponent er det, som det egentlig er med alle slags sykdommer.

Hvordan stilles diagnosen ved benmargskreft?

Diagnosen benmargskreft eller myelomatose er veldig lett å stille. Den kan av og til forsinkes av at man ikke tenker på den, fordi symptomene kan være diffuse og passe mange andre sykdommer. Men selve diagnosen er kjempelett å stille i de alle fleste tilfellene. Det innebærer en benmargsprøve som viser at man har disse kreftcellene i benmargen, også må det i tillegg være noen kriterier som gjør at man har en sykdom av dette. Det kan for eksempel være et røntgenbilde ellet CT-bilde av skjelettet, eller det kan være en blodprøve som viser at du har anemi eller nyresvikt. Og i tillegg, har man nesten alltid noen deler av et antistoff som lages av disse kreftcellene som skilles ut i blod og urin, og som kan måles. Dette kaller man vanligvis m-komponenter eller lette kjeder. Hvis man ser dette så gjør det en sterk mistanke om denne sykdommen. Men selve kriteriene for å få diagnosen er altså en biopsi, og et funn på en blodprøve eller røntgenbilde.

Hva er prognosen ved benmargskreft?

Kort fortalt, så er prognosen benmargskreft i Norge at 5-års overlevelsen har passert nå 60%¹, som er betydelig bedre en før. Jeg tror den er også betydelig lavere en den kommer til å være om noen år.

er en stor variasjon i grupper, der yngre lever lengre en eldre, og der pasienter med høy-risiko genetikk i sine kreftceller lever kortere en de som ikke har det. Men ingenting av dette er på en måte noe fasit, så i enkeltpasienter så er det vanskelig å spå hvordan forløpet blir. Det ser man gjerne etter hvert man behandler hvordan forløpet blir, hvis pasientens sykdom oppfører seg aggressivt fra starten, så kan det bli et vedvarende problem. Men alt i alt, så er det en ganske store forskjeller i gruppene, og vi kan si noe om dette i prøvene vi tar, og så tror jeg også at denne overlevelsen kommer til å øke betydelig i årene som kommer, også for pasienter som har diagnosen per i dag.

Hvordan behandles benmargskreft

Benmargskreft behandles med medikamenter. I all hovedsak, vi behandler med en kombinasjon av medikamenter, og vi behandler vanligvis til man får tilbakefall. Når man får tilbakefall, så begynner man å behandle med andre typer medikamenter, og sånn gjør man det på en måte fra man har fått behandlingen til man til slutt ikke har noen medikamenter som virker lenger. Det er et lite unntak til denne hovedregelen, og det er med de yngste pasienter ved diagnosen som får en såkalt høy-dose behandling med stamcellestøtte. Det vil si at vi tar ut stamceller fra pasienten etter at man har fått en forbehandling, sparer de i fryseren, gir pasienten en høydose cellegift som utsletter mye av den friske benmargen, og flest mulig av kreftcellene, også gir vi tilbake stamcellene som da bygger opp benmargen igjen. Både før og etter dette har man behandling med andre medikamenter, dette er tillegg vi gjør en gang vanligvis i forløpet av en myelomatosebehandling. Bortsett fra det, så er behandlingsprinsippene kombinasjon av medikamenter, gis på kontinuerlig basis, vi stopper hvis man ikke tåler, og vi bytter når man får tilbakefall.

Tips og råd til en pasient som har blitt nettopp diagnostisert med myelomatose

Nei, det kan jo være så mangt, men hvis jeg skal si noe kort, så vil jeg si:

1. det er ikke gitt at man skal dø av denne sykdommen. Jeg tror i framtiden man kommer i mindre til å gjøre det
2. Det er godt mulig og vanlig å ha et godt liv ved siden av den diagnosen, enten i jobb eller ut av jobb hvis man ønsker det.
3. Sykdommen er verre enn behandlingen, så det er viktig å ta i mot den behandlingen man får tilbud om.
4. Hvis man får muligheten til å delta i kliniske studier, så tror jeg ofte det er det lureste

Referanse

1. Årsrapport 2021 med resultater og forbedringstiltak fra Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter. Oslo: Kreftregisteret, 2022. Figur 3.40 side 65
2. https://nhi.no/sykdommer/blod/beinmargssykdommer/myelomatose/?page=3