Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å legge frem en melding til Stortinget om helseprioriteringer. Helse- og omsorgsdepartementet satt i 2023 ned tre ekspertgrupper for å analysere problemstillinger knyttet til perspektiv, åpenhet og tilgang. Disse leverte sine rapporter til departementet i februar 2024, og har vært på offentlig høring siden. Her følger høringsinnspillene Amgen leverte innen fristen den 12. april.
Norge er et av de land i verden som bruker størst andel av BNP på helse, og i et slikt perspektiv er det viktig at det jevnlig gjøres vurderinger knyttet til prioriteringer i helsevesenet. Utfordringene i tiårene som kommer ansporer det samme behovet: En stadig større andel av befolkningen kommer til å være alders- og uførepensjonister, samtidig som bemanningssituasjonen i helsevesenet utløser et sterkt behov for effektive behandlingsformer som kan sikre gode liv for pasientene og at så mange som mulig kan delta i arbeid og aktivitet også når de blir gamle eller må leve med sykdom. Å sikre gode helseprioriteringer er en vesentlig forutsetning for å opprettholde og utvikle norsk helsevesen til å være verdensledende.
Samtidig er det et sentralt poeng når det snakkes om helseprioriteringer at det ofte ender med å handle om legemidler. Regjeringens arbeid med ny melding til Stortinget er et eksempel på dette: Tre ekspertgrupper bidrar til regjeringens arbeid og samtlige omfatter nettopp legemidler. For et selskap i legemiddelindustrien gir dette en rik anledning til å markere viktige synspunkter for selskapets del, men det er verdt å peke på at av de samlede helseutgiftene står legemidler for en samlet andel på mellom 5 og 6 prosent. For å sikre nødvendig bærekraft i helsevesenet bør derfor regjeringen legge opp til tilsvarende prosesser for å vurdere prioriteringer innen andre deler av helsevesenet.
Et vesentlig behov for næringslivet for å kunne bidra til å levere på de målsetningene myndighetene setter er gode og stabile rammevilkår for virksomhet i Norge, samt at det er en sammenheng mellom målsetninger på ulike felt. Et eksempel på dette er sammenhengen mellom helseprioriteringer på den ene siden og regjeringens store ambisjoner for eksport fra helsenæringen på den andre. Forutsetningen for å lykkes med et ambisiøst mål om å doble eksportinntektene handler primært om å utvikle hjemmemarkedet i Norge. I sammenheng med helseprioriteringer er det derfor vesentlig å nevne at næringslivets viktigste anliggende i spørsmål om helseprioriteringer er å styrke tilgangen i det norske markedet, gjennom å gjøre denne mest mulig effektiv.
Åpenhet
Vi ønsker i vårt høringsinnspill å kommentere ekspertgruppens forslag når det gjelder konfidensielle enhetspriser (rabatter) og vurderinger rundt likeverdighet, og viser ellers til høringsinnspill fra Legemiddelindustrien (LMI).
Konfidensielle enhetspriser (rabatter)
Det har over tid vært en gjentagende debatt i Norge om offentliggjøring av pristilbud i forbindelse med søknad om refusjon for legemidler. For næringslivet er konfidensialitet om pristilbud en nødvendig forretningshemmelighet for å kunne delta i en åpen konkurranse. Der målsetningen ofte er ønske om lavere priser, vil konsekvensen av å fjerne konfidensialitet rundt enhetspriser og rabatter like gjerne bidra til økte priser på legemidler. Det er derfor positivt at ekspertgruppen gjør en grundig utredning av dette i sitt arbeid, og konkluderer med at et isolert krav fra Norge om åpne priser vil kunne føre til dårligere tilgang på nye medisiner for norske pasienter. Det er likevel viktig å presisere at enhetspriser på medisiner også vil kunne være forretningshemmeligheter etter to år. Amgen støtter derfor ikke ekspertgruppens vurdering om at å «synliggjøre prisene kan bidra til å opprettholde konkurransen på disse legemidlene (i fase 4-6) fordi det gir leverandørene forutsigbarhet.» Det er viktig at konfidensialiteten rundt enhetspriser og rabatter opprettholdes etter anbudsslutt. Av hensyn til god tilgang på nye legemidler for norske pasienter, og for å sikre stabile rammevilkår slik at legemiddelselskaper ønsker å konkurrere om anbud i norsk helsevesen, bør systemet med konfidensielle enhetspriser opprettholdes slik det er i dag.
Likeverdighet
En vesentlig faktor for å sikre et godt tilbud til pasientene og god tilgang til det norske markedet for selskapene ligger i vurderingskriteriene innkjøper gjør. Spørsmålet om likeverdighet mellom produkter er derfor viktig, da det både er med i å avgjøre hvilket nivå en offentlig anskaffelse skjer på, og nødvendigvis også hvilket behandlingstilbud som er tilgjengelig for pasientene. Slik systemet er i dag er det lite åpenhet rundt hva bedømmelsen går på når innkjøperen har gjort en vurdering av om hvorvidt to eller flere legemidler er å anse som likeverdige – eventuelt ikke er å anse som likeverdige. Da dette er av kritisk verdi for pasientbehandlingen, har manglende åpenhet rundt dette negativ effekt både for pasientbehandlingen og for konkurransen. Spørsmålet om sammenlignbarhet/likeverdighet ble ikke vurdert av ekspertgruppen og vi anmoder derfor at en i arbeidet med prioriteringsmeldingen gjør en grundig vurdering av dette.
Perspektiv
Vi ønsker i vårt høringsinnspill å kommentere ekspertgruppens forslag når det gjelder innføring av samfunnsperspektiv som sekundæranalyse, og viser ellers til høringsinnspill fra Legemiddelindustrien (LMI).
Amgen støtter at ekspertgruppen for prioritering anbefaler å åpne for at en kan ta i bruk samfunnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget for nye virkemidler og behandlinger. Sykdomsutviklingen i Norge de siste 50 årene har gått fra å åpne behandlinger for store pasientgrupper og utvikle disse, til nå å handle mer om mindre pasientgrupper, personlig tilpassede behandlingsformer og ofte også for sjeldne sykdommer i små pasientgrupper. For mange med en sjelden sykdom vil et riktig behandlingstilbud være forskjellen mellom et liv med jobb og andre aktiviteter; og et liv preget av uførhet og høy frekvens på behandlingsbehov både i primærhelsetjenesten og i sykehusene. I et samfunnsperspektiv er det opplagt fornuft i at også mennesker med sjeldne sykdommer i minst mulig grad skal legge beslag på helsetjenesten.
Det er likevel verdt å nevne at formuleringen fra ekspertgruppen er vag, når det sies «helstetjenesteperspektiv som primæranalyse, og en sekundæranalyse med samfunnsperspektiv når det er relevant.» Det fremgår ikke tydelig når en slik vurdering skal være relevant, og dersom dette innebærer en innsnevret i perspektiv for primæranalysen (helsetjenesteperspektivet) samtidig som en setter en høy terskel for benyttelse av sekundæranalyse (samfunnsperspektivet), vil det resultere i et system som gjør det vanskeligere å møte fremtidsutfordringene og sikre god tilgang til innovative legemidler i norsk helsevesen. Det er derfor et behov for en tydeligere avklaring når samfunnsperspektivet er relevant å bruke, samt vekslingen mellom dette og helsetjenesteperspektivet.
Tilgang
Vi ønsker i vårt høringsinnspill å kommentere ekspertgruppens forslag når det gjelder målretting av arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser (tiltak 2); individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder (tiltak 4); samt prisavtaler for å håndtere usikkerhet og risiko (tiltak 8). For øvrig viser vi til høringsinnspill fra Legemiddelindustrien (LMI).
Målretting av arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser
Vi støtter ekspertgruppens anbefaling om å bedre prioritere mellom hvilke nye metoder det kan brukes mindre ressurser til metodevurdering på, hvilke metoder som bør være gjenstand for forenklede metodevurderinger, og hvilke som bør bli gjenstand for mer omfattende metodevurderingen. Videre foreslår ekspertgruppen at det gjøres subgruppeanalyser der det er mulig. Vi støtter at subgruppeanalyser bør gjøres der det er hensiktsmessig, men at dette bør vurderes fra sak til sak.
Innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder
Vi støtter anbefalingen om å innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter en nei-beslutning i Nye Metoder. Med det sagt, er det viktig at en ny prioriteringsmelding skal legge til rette for innføring av kostnadseffektive tiltak og redusere behovet for individuelle unntak.
Øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser
Vi støtter anbefalingen om å øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko. Dette vil være et viktig tiltak for å kunne øke tilgangen til nye metoder i tråd med den medisinsk-teknologiske utviklingen. Føringer for bruk av slike avtaler bør inkluderes i en ny prioriteringsmelding.
For mer info, ta kontakt med Torbjørn Sølsnæs, Public Affairs Manager i Amgen Norge.
NOR-NP-0424-80005 APR24