Osteoporose

Benvev brytes ned og bygges opp kontinuerlig gjennom hele livet, men etter hvert som vi blir eldre, svekkes benstrukturen og benvevene begynner å avkalkes. For kvinner skyldes dette at østrogennivået synker i overgangsalderen, og østrogen er en viktig aktør i benbygningen¹.

Osteoporose rammer derfor kvinner oftere enn menn, og det anslås at omtrent 50 prosent av alle kvinner og omtrent 20 prosent av alle menn etter fylte 50 år vil rammes at et osteoporosebrudd i løpet av livet². Risikoen for å rammes øker med stigende alder og ingen steder i verden er frakturer grunnet osteoporose vanligere enn i Norge³. Det anslås at opp mot 300 000 nordmenn har osteoporose⁴. Hvert år vil omtrent 9 000 voksne nordmenn brekke hoften og 15 000 håndleddet⁴. Et stort antall får også sammenfallsbrudd i ryggvirvlene.

At skjelettet blir skjørere med stigende alder er ufravikelig, men utviklingen kan bremses og det finnes effektive tiltak for å redusere risikoen for frakturer.

Det er ingen åpenbare symptomer på osteoporose før det første benbruddet oppstår. Ofte dreier det seg om spontane brudd. Eksempler er håndleddsbrudd, brudd i ryggraden, og hoftebrudd. Disse bruddene kan føre til sterke smerter og redusert livskvalitet.

Ved mistanke om osteoporose gjøres det en benskanning, som måler bentettheten (BMD), og eventuelt røntgen og blodprøver for å vurdere om diagnosen er osteoporose.

Behandlingen av osteoporose differensieres basert på om det dreier seg om primær eller sekundær osteoporose. Behandlingen av primær osteoporose består av livsstilsendringer som kostholdsendringer og mosjon, samt medisinsk behandling som hemmer nedbrytningen og eventuelt fremmer benoppbyggingen. Ved sekundær osteoporose retter behandlingen seg også mot den underliggende og aktuelle sykdommen som har ført til osteoporose.